Rasebeskrivelse av fullblodsaraberen
Allment inntrykk og karakteristiske egenskaper
Skjønnhet, eleganse og edelhet kombinert med en stolt og høyreist holdning, klassiske linjer og flygende/svevende gange kjennetegner den typiske araberhesten. Uten disse egenskapene kan den selvsagt være en bra hest, men den er da ikke noen typisk araber. Temperamentet er: livlig, men fromt. Araberhesten anses å være meget intelligent, lettlært og tillitsfull, utholdende, lettfôret og svært tilpasningsdyktig til forskjellige forhold. Syn og hørsel er meget godt.
Bevegelser
Fritt, ledig og veivinnende steg i alle gangarter, travet ofte svevende som om hesten ikke er nær bakken. Bevegelsene
skal være uttrykksfulle, lette og ledige med naturlig balanse. Videre skal de være spenstige og med godt overtramp.
Det skal være god bevegelighet i alle ledd samt god haseaksjon. Hesten skal bevege seg i slik harmoni at den gir
inntrykk av å flyte og danse. Stolthet og holdning er karakteristiske særpreg for fullblodsaraberen.
Eksteriør
En fullblodsaraber skal være full av liv og ha en utpreget eleganse med høy og stolt bæring. Svevende bevegelser og
høy haleføring er typiske kjennetegn.
Hodet er et av rasens viktigste særpreg. Hodet skal være tørt og kileformet med konkav eller rett neserygg. Øynene
skal være store, runde, uttrykksfulle og lavt ansatt på hodet. Pannen skal være bred, ørene skal være små og fint
meislede (oftest litt større hos hopper enn hos hingster). Mulepartiet skal være lite og med store nesebor.
Halsen skal være av god lengde, utpreget edel og med smal overgang mot hodet i en vakker og myk bue. Overgang
hode-hals kan være noe kraftigere hos hingster enn hos hopper. Halsen skal være høyt ansatt. Brystet skal være dypt
og med god bredde. Skulder skal være lang og liggende mot en markert manke.
Ryggen skal være relativt kort, rett og sterk, ofte noe lenger hos hopper. Det er ønskelig med en svakt buet overlinje
fra en vel definert manke, gjennom et sterkt lendeparti mot krysset. Siden fullblodsaraberen er en ridehest må det
være plass til sal. Kroppen skal være dyp i hele dens lengde og relativt bred med runde ribben, slik at den får et
kompakt utseende. Selv om ryggen er kort vil godt liggende skuldre gi en lang underlinje slik at hesten står over mye
mark.
Krysset skal ha god lengde og bredde fra hofte til seteben. Sett bakfra skal krysset være bredt mellom hoftene med
god dybde ned gjennom lårene. Halen skal være høyt ansatt og komme som en naturlig forlengelse av krysset. Krysset
skal ikke være høyere enn manken.
Frembein:
Overarmen skal være lang og muskuløs mot vel definerte flate knær. Pipene skal være korte og med veldefinerte
sterke sener som løper parallelt med benet. Kodene skal ha passende lengde og vinkel med en elastisk aksjon.
Leddene må være markerte og ikke runde. Sett forfra skal bena være parallelle og kastanjene skal være små.
Bakben:
Underlårene skal være sterke og godt muskelsatt. Hasene skal være markert og ha god størrelse. Det skal gå en rett
linje fra seteben til baksiden av hase langs pipe til kodeledd. Piper, sener og kodeledd som for frembein, men kodene
noe rettere vinkel.
Høver:
Fremhøvene skal være runde og bakhøvene mer ovale. Høvene skal være harde, glatte og av meget god kvalitet.
Pelsen skal være fin og silkemyk, ofte så fin at blodårer og hudfarge synes gjennom. Rundt øyne og mule skal det være
så lite pels at hudfargen dominerer. Huden er tynn og fløyelsaktig, svart av farge unntatt der det er hvite markeringer
hvor huden er rosa. Man og hale skal også være av myk og fin kvalitet med en naturlig lengde. Hovskjegg er uønsket.
Godkjente farger er skimmel, rød, brun og svart. Uansett farge skal disse være rene. Hvite markeringer og stikkelhår er
ikke uvanlig.
Stangmål mankehøyde oftest 145-155 cm, men variasjoner i begge retninger er ikke uvanlig.