Når WAHO trofeet skal deles ut, ser vi etter en hest som har vært en utmerket ambassadør for rasen over tid. Trofeet skal deles ut til en norskfødt fullblodsaraber som fortsatt lever og er registrert i Norge.
Styret i NAHF har valgt å utpeke Yazmin f. 2002 (Nemes x Yamaq) som vinner av WAHO Trophy for 2023. Yazmin har utmerket seg ved egne og avkoms meritter i blant annet distanse, der hun har deltatt i flere nasjonale og internasjonale ritt opptil Grand Prix nivå (160 km). Blant annet deltok hun i Grand Prix klassen i Ermelo, Nederland, i 2019. Hennes avkom har også solide resultater fra både distanse og show. Litlemos Malika deltok og ble plassert som nummer 8 i verdensmesterskap for unghest i Padise, Estland. Ajmana har flere internasjonale champion titler fra ECAHO show. Yazmin er og har vært nettopp en utmerket ambassadør for rasen vår. Vi gratulerer!
| Eier: Olaug Espeli Carstensen |
| Oppdretter: Ragnar Eiken |
| Avkom: |
| Litlemos Malika, f. 24.04.2015 (Signature BFA x Yazmin) |
| Ajmana, f. 11.06.2007 (Ajman Moniscione x Yazmin) |
Bli bedre kjent med ekvipasjen gjennom Olaugs egne ord nedenfor:
Når kom hesten i ditt eie og hva gjorde at du endte opp med nettopp den hesten?
Etter at hennes bror Yassir II kom i mitt eie innså jeg hvilke gener jeg hadde med å gjøre. Jeg startet straks med å undersøke markedet for flere søsken, og fant da Yazmin og deres halvbror Yacari.
Hva er dine mest minneverdige opplevelser og erfaringer med denne hesten?
Et av de beste minnene jeg har er Grand Prix klassen i Ermelo, Nederland, på 160 km. Jeg red feil og endte opp med å ha ridd 175 km i stede for 160 km – Yazmin gikk med toppede ører hele veien uten å protestere. Et annet minne er fra treningstur. Yazmin er en hoppe som liker fart og med Yazmin så er det kun «full fart» som gjelder. Etter utallige treningsturer hvor jeg alltid må regulere farten, det vil si: holde henne igjen, så ble jeg en dag så lei av dette at jeg tenkte: «ja, ja bare spring du…..» Jeg lot henne få løpe fritt på løse tøyler på et veistrekke. Oh-hoi hvor det gikk! Fartsmåleren min viste 69,8 km/t i toppfart. Jeg turte aldri å gjøre det igjen da jeg innså at dersom noe hadde skjedd i en sånn hastighet ville jeg hvert død. Dette var selvsagt ute i naturen og ikke på bane.
Hvilken er «deres gren» og hva er grunnen til at dere satser i nettopp denne grenen?
Vår gren er distanse og grunnen er at vi har de riktige treningsforholdene til dette. Vi elsker å være ute i naturen, samt å se hva naturen rundt om i verden har å by på.
Hva er målene fremover?
Yazmin er 22 år nå og skal bare starte noen småritt, hennes avkom fortsetter suksessen hennes.
