Norsk Araberhestforening

 
  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Home Avl Rasebeskrivelse

Rasebeskrivelse

RASEBESKRIVELSE AV ARABERHESTEN

Araberhest

Allment inntrykk og karakteristiske egenskaper

Skjønnhet, eleganse og edelhet kombinert med en stolt og høyreist holdning, klassiske linjer og flygende/svevende gange kjennetegner den typiske araberhesten. Uten disse egenskaper kan den selvsagt være en bra hest, men den er da ikke noen typisk araber. Temperamentet er: livlig men fromt. Araberhesten anses å være meget intelligent, lettlært og tillitsfull, utholdende, lettfôret og svært tilpasningsdyktig til forskjellige forhold. Syn og hørsel er meget godt.

Eksteriør

Skjelettet: Skjelettet er av eksepsjonell hard kvalitet. Kraniet er kort, bredt, konkav, øyenhulene store og runde. De har 17 par ribben (andre raser ofte 18 par). 16 halevirvler i stedet for 18 og oftest 5 lendevirvler istedenfor 6. Tennene er små og fint meislede. Kinnbena er meget lange og alle kanter skarpe.

Hodet: Dette er en av de viktigste delene på araberhesten - det er rasens "stempel". Hodet skal være lite og kileformet, profilen konkav eller rett. Hodet avsmalner mot en meget liten nese uten merkbar runding over nesepartiet. Underkjeven skal være rett uten utbuktninger og skal gå over i en markert underleppe. Munnen er relativt lang og lukket. Pannen er meget bred med stor avstand mellom øynene. Øynene er store, mørke og formede som avrundet oval, lavt plassert på hodet og nesten vinkelrett mot profilen. Øynene er våkne og lysende - det kan forekomme at øyenhviten kan skimtes. Neseborene er store, nesten parallelle med neseryggen i hvile, men forstørres meget kraftig ved anstrengelse eller utblåsning. Ørene er små og fint formet med markerte kanter, ofte peker øretippene inn mot hverandre. Hoppene kan ha lengre ører enn hingstene.

Halsen: Halsen skal være lang, elegant bøyet og elastisk, med en buet (mer enn 90 graders) forbindelse til hodet. Hingstens hals er noe kraftigere enn halsen til hoppen. Hodet og halsen bæres høyere enn hos de fleste andre raser. Hoppens hals er smalere og ofte rettere enn hingstens, men struperandens myke bøyde kurve (Mitbah) må ikke tapes. Halsen springer ut fra toppen av brystet - høyt ansatt - og ikke langt nede - lavt ansatt.

Skulder og manke: Manken skal være godt markert og så høy som mulig, skulderen skal være lang og skrå. Steil skulder og lav manke betraktes som en alvorlig feil.

Bryst og ribben: Brystet er bredt og dypt med god plass til hjerte og lunger. Ribbena er avrundet og godt hvelvet.

Ryggen: Ryggen skal være kort og sterk. Lend og kryss bør fortsette i en horisontal linje mot halefeste. Ryggen skal være godt muskelsatt over ryggraden. Hoppen kan ha noe lengre rygg enn hingsten.

Lend: Kort og sterk. Ettersom araberhesten ofte har bare 5 lendevirvler, er en senkning av ryggraden foran hoftebensvirvelen ikke ønskelig. Hingsten skal alltid beholde en mykt avrundet kurve over lenden, selv om ryggen er blitt noe senket p.g.a. alder. Nedsenket lendeparti kan være arvelig.

Krysset: Lang avstand fra hoftekammen til ischium og meget bredt mellom hoftebenene. Lår og underlår brede og muskuløse med lang avstand fra det bakre kneet til hasen. Krysset skal ikke være høyere enn manken på utvokste hester.

Hasene: Brede og flate med vel markerte haseledd og loddrett linje fra hasespissen til bakken. Bøyde haser (krokhaset) og brutte benakser er alvorlige feil.

Halen: Haleføringen er nesten av like stor betydning for araberhesten som formen på hodet. Halen skal være høyt ansatt og bæres i bevegelse, i høyde med ryggen i en bue. I blant kan halen bæres noe til den ene siden (skjev hale) og dette er ikke noen stor feil, men den får ikke være så mye til den ene eller den andre siden at en ser en del av halefeste.

Framben: Store, flate knær, Senene skal være parallelle med knoklene i frambenet (radius og canon/pipa) og eksepsjonelt tørre og vel markerte. Dersom pipa er rett og ikke knepet under kneet, behøver den ikke være spesiell grov. Kodene er relativt lange og skråstilte.

Høver: Runde med hardt og fast horn av beste kvalitet. Bukkehov eller flate høver er alvorlige feil. Hopper har til vanlig større høver enn hingster. Mange for øvrig bra araberhester vrir ut bakhøvene en anelse når de står stille. Dette er ganske karakteristisk for rasen og betyr ingen ting så lenge hasene er riktige og hesten beveger seg på en rett linje. Det er naturligvis best dersom høvene peker rett fram.

Hårlag og tagl: Huden er tynn og fin, hårlaget kort og skinnende. Bena uten hovskjegg. Man og hale har silkemykt tagl som iblant kan være noe bølget.

Farger og avtegn: Rene og klare farger er best. Rød (fuks), brun, mørk brun, sort og alle stadier av gråskimmel til helt hvit, er farger som blir godtatt, blakk derimot er ikke godkjent farge på araberhesten. De fleste araberhestene er født brune eller røde eller til og med svarte, men den endelige fargen kan det ta flere år før kommer frem. Sorte arabere er som oftest født musegrå. Hvite avtegn er ganske vanlige.

Mankehøyde: Mankehøyden kan variere mellom 147 til 155 cm. Men det godtas variasjoner både oppover og nedover. På grunn av livsbetingelsene nå i våre dager og i vår del av verden er nok mankehøyden noe høyere enn hos de tidligere ørkenaraberne.

Gangarter og bevegelser

Skritt: Fri og veivinnende.
Trav: Eksepsjonelt lett og flytende. Bakbena skal arbeide med et kraftfullt fraskyv. Hasenes bevegelsesmønster er meget viktig. Frambena skal føres med schwung.
Galopp: Dette er en spesialitet for den arabiske hesten i likhet med dens store mulighet til å vende om på en femøring. Galoppaksjonen får ikke være stiv og rykkete.

Alvorlige feil

Konveks hodeprofil, hjortehals hos hingsten eller stiv vinkelrett halsansettning. Hengende ører, små øyne, trange ganasjer, dårlige høver. Små eller altfor vinklede haser, kort rett hals. Defekter på hode, hals og hale er alvorlige feil på denne rasen.

 

pornfiles